Gull verd - Treat them like Treasures

SKAPENDE OG UTØVENDE SAMFUNNSENGASJEMENT


KUNST I OFFENTLIG ROM - SOM KATALYSATOR FOR SAMTALER OG UTVEKSLING


Med kunst som katalysator for samtaler fra en fiskebåt.


Forprosjektet Gull verd / Treat them like Treasures 


Bakgrunn
Akkurat nå rettes mye engasjement og fortvilelse mot Amazonas – og med rette. Skogen brenner, grønt blir sort, og frykten og overveldelsen blir stor – hva i all verden kan vi gjøre? Og det er jo kanskje ikke så veldig mye vi kan gjøre her vi er, med akkurat de brannene i Amazonas, annet enn å gi støtte til de vi har troa på at vil bistå best mulig. Men det vi -kan- gjøre, er å gi all den omsorg og oppmerksomhet vi kan til den delen av jorda vi selv har rundt oss, det kan vi! Og håpe at vi med ørsmå steg helt lokalt, bidrar til en stadig bittelittegrann bedre verden. For om vi er mange som tar små steg .. you know the deal.


Jeg har det siste året vært ganske oppbrakt, lei meg og sint, som mange andre, over økende andel plast i havet. I vinter plukka jeg stadig nye lommer fulle med rester av kortreist plastsøppel som snusposer, q-tips, rester av bind..alt som direkte konsekvens av at det kastes annet i toalettskålene våre enn dopapir. Et prosjekt som ble til en installasjon; En do på en strand, merket med #hvakasterduido. Et ørlite statement for å sette fokus på at vi hver og en av oss har et ansvar for havets ve og vel, og at vi kan påvirke det i positiv retning bare ved å være bevisst at alt vi kaster i do potensielt kan havne rett i havet og på en strand -eller i en fisk- nær deg. Heldigvis har Arendal kommune mange og gode pumpestasjoner som stort sett redder unna det vi kaster i do, men hva om vi rett og slett bare skjerper oss og lar være..!? Hva kaster -du- egentlig i do..!?


Deretter..ny erkjennelse skapte en gryende frustrasjon og tristhet på vegne av de mange tragiske skjebnene som fenomenet spøkelsesfiske fører med seg; Tapte eller glemte teiner og garn som blir stående og fiske og fiske i månedsvis og åresvis, der døde og råtnende fisk og skalldyr lokker til seg nye fisk og skalldyr inn i fella, og skaper en uendelig og negativ spiral av bokstavelig talt død og fordervelse. Hvorfor sørger ikke alle fiskere for at teinene har den pålagte bomullstråden, så fangsten slipper ut dersom teinene forsvinner med vind og strøm? Hva med et kraftig nok søkke så mer enn litt kuling til før teina fyker av sted, langt nok tau så den faktisk når bunnen der den skal og ikke blir seilende rundt i et mellomland – eller til og med at det investeres i nedbrytbare teiner, garn og tauverk, fremfor billige plastprodukter som på sin side ikke forsvinner, men med tida blir til mikroplast på vår egen middagstallerken?


Jeg trengte mer informasjon om dette, og i tillegg til å lese meg opp på tema, ble jeg med skonnerten Solrik på tokt under Arendalsuka med Spøkelsesfiske som tema, og med dyktige og engasjerte Tord Aslak Aslaksen/ Green-Bay Project, Roger Ehnebom/ Våre Strender, dykkere fra Arendal Undervannsklubb og Jenny Gulbrandsen/ Raet Nasjonalpark som viste og fortalte.


«Gull Verd / Treat them like Treasures» er foreløpig en liten test, et forprosjekt. Blåsene brukt i installasjonen er ikke kjøpt inn til prosjektet, men drevet inn på brygga til verdens beste assistent med både varebil, båt og spleisekunnskaper: Nemlig Pappa. Takk! Og på brygga driver det stadig inn nye.


Hva skal til for at fiskere tar bedre vare på redskapene og viser mer omtanke for ressursene de benytter seg av fra havet? Hadde problemene med spøkelsesfiske blitt redusert om fiskerne selv anså ressursene i havet som de mest dyrebare skatter - og også tok vare på fiskeredskapene sine som om de var av reneste gull..!?


Siste ord er ikke sagt, for siste spøkelsesteine er ikke trukket opp. Og hvor prosjektet seiler videre gjenstår å se.

I første rekke er prosjektet invitert inn til en utstilling i forbindelse med TEDx Arendal, 1.november 2019. 

Vi sees!

Copyright © All Rights Reserved